♥ HMK ♥: Filmvaner

Ahh film... Hvor skal jeg starte? Denne så og si ''nye''
formen for kunst, (ihvertfall hvis man sammenligner med alle år mennesker har drevet kunst) inspirer oss på nye måter hele tiden. Kamera, pc-skjerm, rollefigurer, og vips har vi ingrediensene som dagens samfunn nyter så stor glede av. Jeg tror de fleste har hatt en drøm om å spille i film, eller å medvirke på en eller annen måte. Det er noe som fascinerer ved ''et spill'' der mennesker skifter figur foran kamera og får alt til å virke så levende. Det hender også at vi selv kjenner oss igjen, eller lever oss inn i andres situasjon. Fint er det jo at spekteret er så bredt. Selv er jeg interessert i så mangt, og å plukke ut en favorittsjanger vil derfor være nærmest umulig.

Bildet er fra Flickr.com. Jeg skulle likt å hatt hele kinosalen for meg selv!

Det finnes noe bra innenfor alt synes nå jeg, selv om det som oftest er drama som får seksere og mottar Oscarstatuetter, mens skrekk/humor til stadig er å se nede på tre'ern på karakterskalaen. Filmer som har fått status som ''gode'' kan noen ganger bli litt slitsomme og stillestående for min del, selv om de selvfølgelig vil gi deg mye å tenke på i ettertid. Men sjanger, mottatt kritikk og derav kvalitetsnivå er uinteressant. Komedier og skrekk vil oftest gi meg mest underholdning, men da selvfølgelig om det er noe å skrike eller le av i det hele tatt.

Jeg vet akkurat hva jeg leter etter i kinohyllen. Trenger jeg å bli vartet opp litt, er komedie tingen, mens jeg til det motsatte kan trenge å bli satt ned på jorda eller få litt nye perspektiv på ting med en god, dyp dramafilm. Da kan jeg fort oppleve å få en aha-opplevelse. En ting jeg derimot kan velge etter, er skuespillere. Tom Hanks, Johnny Depp, Dustin Hoffman, Morgan Freeman, Angelina Jolie og faktisk Amanda Bynes. En blandet miks, ikke nødvendigvis gode, men de har noe å komme med som fenger meg. Kanskje også fordi noen av dem har bidratt i noen av mine favorittfilmer. Det er nesten sånn at jeg har flere favorittskuespillere enn filmer. Jeg føler vel ikke at jeg har så mange filmer å basere meg på, men jeg vet filmer jeg nøt å se var Rain Man, Titanic, Sound Of Music (musikalen helst egentlig), Troja og Blood Diamond som vi så på i samfunnsfagtimen for ikke så lenge siden. Pianisten er også en veldig sterk film. Alle til felles at de er så ekte, rett og slett. De har gitt meg innblikk i en verden jeg ikke kjente så godt fra før, og har på en måte ''hele pakken''.

Jeg liker å slappe av til komedier med Hugh Grant, han holder seg alltid i samme rolle uansett, så det er et ganske trygt valg. Det er sjelden jeg liker fantasifilmer, men Narnia er et unntak, og klar favoritt innenfor animasjon/tegnefilm, og det er The Prince og Egypt. Den har ikke bare fine tegninger og livlig historie, men musikken er enstående! Jeg kan derimot ikke komme på filmer som i det siste har gitt meg noe særlig latterkrampe, men en eneste skrekkfilm får meg til å skvette hver gang jeg ser den. Fredag Den 13 har jeg sikkert sett minst 13 ganger. Listen er egentlig veldig mye lenger, men disse var de første som falt meg inn. Om noen år ser nok listen helt annerledes ut!

Bildet er fra Rain Man. Jeg syns tolkningen til Dustin Hoffman som autistiske Raymond , broren til Charlie(Tom Cruise), var utrolig bra.

Når det gjelder kino finner man meg der ytterst sjelden, da ville jeg helst hatt salen for meg selv. For det første er det prisen, som blir det samme som dvd'er på nett eller salg. Også er det fjortisjenter som skriker før det de skvetter, en høy person i setet foran deg, kjæresteparet ved siden av eller guttungen som sparker deg i ryggen. Dessuten er det mye koseligere å samle venner i sofaen, da du selv kan velge plass og skru av dersom filmen er dårlig.