Han er fantastisk, Lenny. Hun elsker å sitte bak på motorsykkelen hans, da har de det så fint sammen. For det har de jo, til tross for at han er tjue. Maria er bare seksten. Det som kan virke så uskyldig, bør man passe seg for. De har ikke vært så lenge sammen før Maria begynner å merke presset fra Lenny. Han ville bare ha henne fordi hun var så ung og uskyldig. Han utnyttet henne. Dette føles feil for Maria, og plutselig er det slutt. Han forteller hvor lei han er av snurte småjenter som ikke er der når han har behov, og med det raser Lenny ut av livet hennes. Eller kanskje ikke? Kort tid etter begynner merkelige ting å skje. Fotskritt utenfor huset, telefonoppringninger uten svar, og et knust vindu.
I farta plukket jeg spontant ut ''Den ømme morderen'' - av Arne Berggren. Tittelen kan jo ved første øyekast virke enkel og lett fordøyelig, men her fikk jeg meg en overraskelse. Det vil si, ikke før jeg hastet meg gjennom de første sidene, noe jeg nesten vil garantere at du gjør også. Jeg tror jeg må ha brukt to dager på boken. Vanskelig å si, ettersom tiden går så mye fortere når man leser. Jeg er vel noe usikker fordi det var over ett år siden, og fordi boken forsvant i et hav av annen skjønnlitteratur den sommeren. Likevel var det noe som fanget meg. Noe som gjorde denne boken så interessant, så spennende. Jeg bare måtte dele den her.
Vi møter sex, uskyld og opptil flere forhold i løpet av boken. Boken er lettlest og språket gjør at alle kan henge med. De få personkarakteristikkene og miljøbeskrivelsene må vike for høy spenning og dramatikk som istedet står i sentrum. Synsvinkelen bytter fra Marias tanker til vi leser det hele gjenn
om morderens øyne. Det endret oppfatningen min på personene betraktelig, og gjorde boken mye mer spennende. Vi forstår hvorfor rare ting skjer, men det er umulig å si hvem, ettersom vi ser alt gjennom en svært syk personlighet. Hovedpersonen i boken får vi lett medfølelse for. Maria skildres som ung og uskyldig, nysgjerrig på det ukjente og farlige. En jente som har alt, men likevel vil ha mer.
Jeg liker boken fordi det er lett å forstå hovedpersonen, spesielt som jente. Det at synsvinkelen endres fra offer til skyldig syns jeg er kreativt og interessant. Jeg må ha brukt et døgn eller to på å fordøye avslutningen, og det har jeg sjelden opplevd maken til! Jeg trengte ikke å anstrenge meg for å forstå hva boken egentlig handlet om, for før du vet ordet av det, er du langt inne i en verden av sex, forhold og kjærlighet, men ikke minst en verden skildret fra en syk persons perspektiv.
Bildene er hentet fra flicrcc:
I farta plukket jeg spontant ut ''Den ømme morderen'' - av Arne Berggren. Tittelen kan jo ved første øyekast virke enkel og lett fordøyelig, men her fikk jeg meg en overraskelse. Det vil si, ikke før jeg hastet meg gjennom de første sidene, noe jeg nesten vil garantere at du gjør også. Jeg tror jeg må ha brukt to dager på boken. Vanskelig å si, ettersom tiden går så mye fortere når man leser. Jeg er vel noe usikker fordi det var over ett år siden, og fordi boken forsvant i et hav av annen skjønnlitteratur den sommeren. Likevel var det noe som fanget meg. Noe som gjorde denne boken så interessant, så spennende. Jeg bare måtte dele den her.
Vi møter sex, uskyld og opptil flere forhold i løpet av boken. Boken er lettlest og språket gjør at alle kan henge med. De få personkarakteristikkene og miljøbeskrivelsene må vike for høy spenning og dramatikk som istedet står i sentrum. Synsvinkelen bytter fra Marias tanker til vi leser det hele gjenn
om morderens øyne. Det endret oppfatningen min på personene betraktelig, og gjorde boken mye mer spennende. Vi forstår hvorfor rare ting skjer, men det er umulig å si hvem, ettersom vi ser alt gjennom en svært syk personlighet. Hovedpersonen i boken får vi lett medfølelse for. Maria skildres som ung og uskyldig, nysgjerrig på det ukjente og farlige. En jente som har alt, men likevel vil ha mer.Jeg liker boken fordi det er lett å forstå hovedpersonen, spesielt som jente. Det at synsvinkelen endres fra offer til skyldig syns jeg er kreativt og interessant. Jeg må ha brukt et døgn eller to på å fordøye avslutningen, og det har jeg sjelden opplevd maken til! Jeg trengte ikke å anstrenge meg for å forstå hva boken egentlig handlet om, for før du vet ordet av det, er du langt inne i en verden av sex, forhold og kjærlighet, men ikke minst en verden skildret fra en syk persons perspektiv.
Bildene er hentet fra flicrcc:
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar