Glog var både gøy og kreativt! Dessverre ble bare en fjerdedel av gloggen min synlig da jeg postet den her på bloggen, og jeg syntes det ble litt rotete. Derfor har heller linket den her: http://hannamaria.glogster.com/glog/

Filmvaner

Ahh film... Hvor skal jeg starte? Denne så og si ''nye''
formen for kunst, (ihvertfall hvis man sammenligner med alle år mennesker har drevet kunst) inspirer oss på nye måter hele tiden. Kamera, pc-skjerm, rollefigurer, og vips har vi ingrediensene som dagens samfunn nyter så stor glede av. Jeg tror de fleste har hatt en drøm om å spille i film, eller å medvirke på en eller annen måte. Det er noe som fascinerer ved ''et spill'' der mennesker skifter figur foran kamera og får alt til å virke så levende. Det hender også at vi selv kjenner oss igjen, eller lever oss inn i andres situasjon. Fint er det jo at spekteret er så bredt. Selv er jeg interessert i så mangt, og å plukke ut en favorittsjanger vil derfor være nærmest umulig.

Bildet er fra Flickr.com. Jeg skulle likt å hatt hele kinosalen for meg selv!

Det finnes noe bra innenfor alt synes nå jeg, selv om det som oftest er drama som får seksere og mottar Oscarstatuetter, mens skrekk/humor til stadig er å se nede på tre'ern på karakterskalaen. Filmer som har fått status som ''gode'' kan noen ganger bli litt slitsomme og stillestående for min del, selv om de selvfølgelig vil gi deg mye å tenke på i ettertid. Men sjanger, mottatt kritikk og derav kvalitetsnivå er uinteressant. Komedier og skrekk vil oftest gi meg mest underholdning, men da selvfølgelig om det er noe å skrike eller le av i det hele tatt.

Jeg vet akkurat hva jeg leter etter i kinohyllen. Trenger jeg å bli vartet opp litt, er komedie tingen, mens jeg til det motsatte kan trenge å bli satt ned på jorda eller få litt nye perspektiv på ting med en god, dyp dramafilm. Da kan jeg fort oppleve å få en aha-opplevelse. En ting jeg derimot kan velge etter, er skuespillere. Tom Hanks, Johnny Depp, Dustin Hoffman, Morgan Freeman, Angelina Jolie og faktisk Amanda Bynes. En blandet miks, ikke nødvendigvis gode, men de har noe å komme med som fenger meg. Kanskje også fordi noen av dem har bidratt i noen av mine favorittfilmer. Det er nesten sånn at jeg har flere favorittskuespillere enn filmer. Jeg føler vel ikke at jeg har så mange filmer å basere meg på, men jeg vet filmer jeg nøt å se var Rain Man, Titanic, Sound Of Music (musikalen helst egentlig), Troja og Blood Diamond som vi så på i samfunnsfagtimen for ikke så lenge siden. Pianisten er også en veldig sterk film. Alle til felles at de er så ekte, rett og slett. De har gitt meg innblikk i en verden jeg ikke kjente så godt fra før, og har på en måte ''hele pakken''.

Jeg liker å slappe av til komedier med Hugh Grant, han holder seg alltid i samme rolle uansett, så det er et ganske trygt valg. Det er sjelden jeg liker fantasifilmer, men Narnia er et unntak, og klar favoritt innenfor animasjon/tegnefilm, og det er The Prince og Egypt. Den har ikke bare fine tegninger og livlig historie, men musikken er enstående! Jeg kan derimot ikke komme på filmer som i det siste har gitt meg noe særlig latterkrampe, men en eneste skrekkfilm får meg til å skvette hver gang jeg ser den. Fredag Den 13 har jeg sikkert sett minst 13 ganger. Listen er egentlig veldig mye lenger, men disse var de første som falt meg inn. Om noen år ser nok listen helt annerledes ut!

Bildet er fra Rain Man. Jeg syns tolkningen til Dustin Hoffman som autistiske Raymond, broren til Charlie(Tom Cruise), var utrolig bra.

Når det gjelder kino finner man meg der ytterst sjelden, da ville jeg helst hatt salen for meg selv. For det første er det prisen, som blir det samme som dvd'er på nett eller salg. Også er det fjortisjenter som skriker før det de skvetter, en høy person i setet foran deg, kjæresteparet ved siden av eller guttungen som sparker deg i ryggen. Dessuten er det mye koseligere å samle venner i sofaen, da du selv kan velge plass og skru av dersom filmen er dårlig.

For ordens skyld valgte jeg å lage meg en liste over filmer jeg har lyst til å se... :

- Slumdog Millionaire

- The Dark Knight
- Den Grønne Mil
- Forrest gump (nesten en skam at jeg ikke har sett...)
- A Beautiful Mind

- Shindlers Liste

- Walk The Line
- Twin Peaks
- Pulp Fiction

.

Bildet: Utendørs Kino i Hua Yai Chonburi i Thailand. Skulle ønske vi hadde hatt sånn i Norge og!

På lerretet: Stephen King's ''Cujo'' dubbet til Thai.

(Reklame?)Film om Sandvika VGS

Vi har jobbet med reklame en del i det siste. I den anledning skulle vi selv lage vår egen reklamefilm. Jeg merket at det var noe jeg kunne engasjere meg lett i! Det at reklamen skulle være om Sandvika Vgs, var vel ikke det mest spennende, eller det jeg kunne få brukt mest kreativitet på. Tvert imot slet hele gruppen med tankesperre en god stund, og satt lenge inne i tenkeboksen mens de andre var raske bak filmkameraet. Vi brukte lang tid på idemyldring. Vi tenkte at vi ville få inn likhetstrekk med en reklame og heller satse på dette mer enn informasjonsfilm, når vi først fikk sjansen til å lage reklamefilm. Det var jeg veldig glad for at vi fikk! Ikke alle andre skoler gjør det, så det var en fin måte å bli bedre kjent med å bruke digitale verktøy på. Men hvordan lage en reklame for en skole? Noen måtte ha gjort dette før oss. Jeg googlet straks ''reklame for høyskole'', og fant blant annet reklame for NLA - høyskolene i Bergen, men også mange andre veldig gode informasjonsfilmer.

Bilde: Flickr. Det er gøy å stå bak kamera!

Jeg tror alle bidro til ideen om pass og kompass på grunn av skolens forvirrende blokksystem, og derfor måtte vi finne en ordning på dette. Da tenkte noen på kart og kompass og ingen protesterte. Jeg kom med ideen om reklamereplikker(''-og hva er det? Jo, det er bra'')på alle viktige stasjoner, men syntes likevel vi kunne hatt med flere. Vi ble også gitt en liste over ting vi skulle ha med, og det var greit. Her var det mye informasjon å hente. Det var fint at vi kunne velge mellom photostory og movie maker, det tror jeg gjorde at resultatene mer varierte. Filmingen gikk også ganske fint. Jeg fikk en liten stund gleden av å stå bak kamera. Selv om vi endte opp med å filme alt om igjen, var det gøy så lenge det varte. Dessuten ble videokvaliteten mye bedre etter den andre gangen, og alt fikk bedre sammenheng. Even gjorde en bra jobb med redigering til slutt og det var et problemfritt samarbeid gjennom hele prosjektarbeidet.

Jeg må si jeg var imponert over klassens engasjement i denne oppgaven, i forhold til hva jeg har sett tidligere. Alle jobbet hardt fra første dag, og satt igjen på skolen til mørket hadde lagt seg. Som om det ikke var nok, satt flere også og jobbet til det gikk utover nattesøvne. Det blir liksom sånn med film og sånne oppgaver, det går ikke å levere et halvferdig produkt. Det var ihvertfall slik vår gruppe så på det, og kanskje derfor vi endte opp med et bra resultat også.

Til minne om ytringsfriheten!

Jeg hadde bare lyst å gjøre en liten markering på dagen idag - Den internasjonale aksjonsdagen for ytringsfrihet på internett. Jeg syns det er viktig med slike markeringer og vil derfor gi en liten plass på bloggen min til dem som ikke har rettigheter i like stor grad som meg. Internett er et kolossalt medium jeg benytter meg av hver dag - akkurat som jeg vil. Her sitter jeg og blogger, som millioner av andre verden over. Jeg har en enorm frihet til å ytre meg på internett, har noen tenkt på at vi kanskje burde benytte oss av denne retten mer? Jeg tar dette utvilsomt for gitt. Tanken min går spesielt til Kina, et speisielt tilfelle av begrensninger. Har noen noen gang prøvd ikke å kunne bevege seg hvor du ønsker, også på internett? Du kan jo prøve selv: http://www.google.cn/ Truong Quoc Huy soner en dom på seks års fengsel pluss tre års husarrest på grunn av sine politiske meninger. Han ble arrestert på en internettkafé i Ho Chi Minh den 18. august 2006. Bare ved et enkelt tastetrykk kan du hjelpe han og mange andre i hans situasjon. Press nytter faktisk. Din og min innsats kan føre til endring!

Mtt liv som hund

''Mitt liv som hund'' er basert på Reidar Jönssons roman med samme navn. Filmen ble en stor suksess da den kom ut, og vunnet mange priser. Deriblant Golden Globe for beste utenlandske film. Den ble også Oscar-nominert for beste manus og regi.

Ingemar er yngste barn i en liten familie bestående av bare en mor og to brødre. Hans kjære mor lider av tuberkulose og lever et slitsomt liv med å ta hånd om de to guttene. Heller ikke storebroren gjør situasjonen noe bedre. Ingemar beklager seg ikke, for det finnes da verre ting i livet? Mennesker opplever ulykker til en hver tid, og den stakkars sovjetiske hunden Laika, som blir sendt til værs uten i det minste ha sagt seg enig. Også hans egen hund, har i likhet med Ingemar selv, en ukjent sjebne i møte. Da de to guttenes oppførsel og sprell blir for mye for deres syke mor å håndtere, virker det best å sende de to bort en liten stund. Hos onkelen i Småland lever han i en annen verden, blant annet møter han guttejenta Saga og får et annet syn på livet.

Filmen er regissert av Lasse Hallström. Da den kom på kino i 1985, ble den kritikerrost, og ikke uten grunn. Filmen er følsom, tragisk og morsomt på en gang. Den er både overraskende realistisk og engasjerende, med noen virkelig uforglemmelige scener. Handlingen er lagt til 1950-årene. Vi får se historien gjennom Ingemars øyne. Vi får en blanding av livets alvorlige sider men også noen komiske sider her og der. Jeg vil si mye av temaet i filmen er å vokse opp, ha mot og om familien. Ingemar møter mange vanskeligheter i sin oppvekst, men er sterk og greier og komme seg gjennom det.

Filmen foregår i kronologisk rekkefølge, innimellom får vi se tilbakeblikk hvor moren er frisk, da hun var en kjærlig kvinne og full av livsglede, for eksempel den gangen hun og Ingemar på stranden der de ler. Kameravinkelen i filmen er for det meste normal. Det var spesielt en scene jeg la merke til hvor Ingemar stod i døråpningen og kameraet zoomet inn på ansiktet hans. Det inntrykket av hva som skjedde i scenen hjalp til med å forsterke følelsene. Miljøene vi får se i filmen finner sted i to Stockholm og Småland, to steder som opptrer som kontraster i livet til Ingemar og som blir beskrevet som to ganske forskjellige steder. Hjemme i Stockholm er det litt dystert og mye av hverdagen blir påvirket av morens sykdom, I Småland derimot, er det humor og glede i hverdagen. Filmen skildrer morens alvorlige sykdom på en troverdig måte. Mye av temaet i filmen er oppvekst, det å ha en syk i familien, selvinnsikt og syn på livet.

*Filmsnutt*

Reklame

Reklame er en av mediene som påvirker oss mest. Den gir oss mye dårlig innflytelse, men bidrar også til å inspirere og informere. For at dette skal få større virkning bruker reklameselskapene språklige virkemidler. Jeg syns humor fungerer veldig bra og gjør at du får en opplevelse som blir hengende igjen til du finner produktet i butikken. Ordspill, rim og sang kan også fungerere hvis det er fengende. Vanskelige fremmedord om kjemiske sammensetninger i anti-rynkekrem og hårpodukter syns jeg er ganske oppbrukt, og jeg er ganske bevisst på ikke å la meg lure av det. Selv savner jeg mer reklame fra hjelpeorganisjasjoner og lignende, og skulle helst sluppet å se reklamer fra Cubus og om pillereklamer, for å nevne noen. Når det er sagt, så er dette fullt og helt en kamp mellom de som har nok å bryne seg på. De fleste av oss forstår vel ikke hvor mye som egentlig ligger bak en reklame.

Denne gikk på tv for noen år tilbake men jeg husker den likevel fordi den var fengende! I tillegg vekket den mange minner fra da den ble sendt, en fantastisk sommer... Den ga meg gode assosiasjoner! Mange gikk rundt å sang på den og hadde den som ringetone, og det at jeg fortsatt kan teksten utenat sier jo litt om innvirkningen den hadde på meg. Åh! som jeg ble tørst av å se den igjen! Jeg liker ikke å innrømme det, men det er vel akkurat den effekten reklame er ment å ha på oss.

Teksten er veldig inkluderende.''For de store, for de små. For de som står sammen for de som skiller seg ut''. Målgruppen er derfor absolutt alle. Med denne teksten samler de på en måte alle og lar alle være del av et felleskap. Jeg tror vi blir litt knyttet til Coca Cola på denne måten. Denne filmen er ganske estestisk laget synes jeg, og det var mest sannsynlig derfor den fenget meg. Det røde og det hvite opptrer som kontraster og gjør Colamerket tydeligere. Flaskene og korkene beveger seg fint, og jeg synes de har fått til en liten historie i det som på en måte har blitt en slags musikkvideo for Coca Cola Company... Grunnen til at jeg valgte den var vel fordi den skilte seg ut fra andre reklamer, spesielt fordi den ikke har mange av de typiske reklametriksene. Derfor opplever jeg denne originale reklamen
som gjennomført veldig bra.

Reklame har

forandret seg

en del opp

gjennom

årene.

- Flickr.com

Under overflaten

Nei, ikke som Marit Larsen. Som Pink. Sangen jeg valgte er vel ikke helt ukjent hos alle, og er en sang som kanskje mest av alt fikk oppmerksomhet rundt tekst og budskap. Som mange av hennes andre sanger, har også denne noe viktig å få frem. Pink fremfører ''Stupid Girls'' i en morsom video som illustrer sangen godt. Jeg tror filmen er ment for yngre jenter, i alderen 12 - 18 år, ettersom enda yngre jenter neppe vil forstå ironien.

Sangen tar for seg ''dumme jenter'' i roller som jeg heller ikke synes overdrives. Noen av karakterene i videoen er parodier av kjendiser: F.eks Mary Kate Olsen som går inn i en Fred Segal butikk i kjent boho-chic stil, bikini-carwash scenen med Jessica Simpson, Lindshay Lohan som kjører ned fotgjengere med øynene i speilet og lipglossen i hånden. Og ikke minst Paris Hilton. Sangen er skrevet av Billy Mann, Niklas Olovson og Robin Mortensen Lynch, og ble gitt ut i 2006 på albumet ''I'm Not Dead''. Videoen er regissert av Dave Meyers.



Jeg vil si at dette er en fortellende video og ikke så ''sammenhengende'', men bare fordi vi ser ''forskjellige'' jenter i hvert klipp, ellers henger den godt sammen. Det er brukt mye humor i videoen og jeg syns den utfyller sangen, for teksten i seg selv kan virke ganske enkel. Hvis vi ser under overflaten vil Pink få frem et samfunnskritisk budskap. Selv fungerer hun som en slags funksjon i filmen.

Pink spiller alle alter-egoene med et skuespill som latterligjør virkelighetens jenter. I starten møter vi en engel og en demon som prøver å påvirke fremtiden til en ung jente. Engelen viser henne kvinnelige kjendiser ikledd aktuelle trender osv. Det kan tilsynelatende se ut som vanlige jenter, og kanskje det er nettopp det de er i dagens samfunn: Jenter som setter seg selv først, inkludert eiendeler og status. Pink etterligner denne stereotypen med glans.

Blant rollene finner vi en lettkledd ''danser'' i en 50 Cent musikkvideo, en har oppblåsbare pupper, en får plastisk kirurgi og en jente lager en særdeles avslørende film som legges ut på internett. En annen ser etter en ny liten dekorativ hund, og en gammel kvinne i rosa tracksuit som fortsatt ikke har modnet fra å lete etter den (ytre) lykken i livet til tross for alderen. Pink spiller også andre bedre rollemodeller som lærer, kvinnelig president og en jente som vinner en fotballkamp. De sistnevnte er ment å representere selvstendige, intelligente jenter, nettopp det motsatte av "dumme jenter". Her ser vi klare kontraster. Vinklingen og snittet gjør at situasjonene virker enda mer overdådig.

Videoen avsluttes med at den lille jenta velger fotballen, bøker og dansesko fremfor makeup og et sett med dukker. Demonen er da på en måte ''beseiret''. Pink oppfordrer til individualitet blant unge jenter, og få dem til å tenke selv og stå for egne meninger. ''Jeg er ikke sånn'' tenker nok mange av jentene som ser denne videoen, mens de ler av de overfladiske jentene. Noen bør nok tenke seg om minst en gang til.

Under prisutdelingen MTV Video Music Awards 2006, holdt Pink en ''takketale'' ala Paris Hilton. Videoen vant prisen i kategorien ''Best Pop Video''.

Bilde: Flickr